Det er ikke lenger nok å produsere gode produkter. Det kan mange gjøre. Og andre land har kanskje vel så gode forutsetninger som oss til å produsere disse produktene til en lav pris. Vi må ikke bare produsere gode produkter til lavest mulig pris, vi må også sørge for at et bredt spekter av våre produkter er tilgjengelig for kunden på det sted og til den tid kunden ønsker. Kunden må få det produktet han ønsker i rett tid - "just in time".
Logistikk er flyten av varer fra råvare til det ferdige produktet når fram til kunden. Rask og effektiv vareflyt kan være en like viktig konkurransefaktor som selve produktets kvalitet og pris, og god logistikk kan være nøkkelen til om en bedrift skal lykkes. Stadig flere bedrifter erkjenner logistikkens store betydning, ikke minst her i Norge hvor vi ligger langt fra de store markedene. Generelt har norske bedrifter høyere utgifter til logistikk enn konkurrentene ute i Europa.
Kostnadseffektivt og rasjonelt lagerhold samt effektiv utkjøring har alltid vært viktige satsningsområder for de fleste bedriftene. Dette er blitt enda viktigere i de senere år. Kundene venter stadig kortere produksjonstid, raskere levering og samtidig lavere pris. Enhver bedrift som vil være konkurransedyktig må i stadig større grad endre sitt produkt for at det skal bli slik kunden vil ha det.
Internett
Den aller største endringen vi står overfor innen logistikk kommer som en følge av internett. Det er nå mulig å søke i oppdaterte databaser og produktkataloger, sammenligne konkurrenters tilbud, drive elektronisk handel og samarbeide med enkelt innsyn i hverandres data uavhengig av arbeidstid og geografisk avstand. Her ligger det store muligheter for nye og bedre arbeidsprosesser. Den som kan makte å utnytte internett bedre enn sine konkurrenter, forbedrer sin konkurranseevne.
Dette er vurderinger som organisasjonen for bedrifter innen logistikk og materialadministrasjon LOGMA legger vekt på, slik de er beskrevet på organisasjonens hjemmesider www.logma.no i artikler skrevet av Jarle Aaram og Oddvar Eikeri.
Kundefokus
LOGMA mener at dreiningen bort fra bedrifters produksjonsfokus til en mer utpreget kundefokusering vil fortsette. Både produkter og tjenester blir i stadig større grad tilpasset den enkelte kunde, og omfanget av en leveranse blir mer omfattende. Produsentene leverer ikke lenger bare det fysiske produktet men i stadig større grad et totalprodukt med rådgivning, oppfølging, drift, vedlikehold etc. som verdifull innpakning av det som hittil har vært oppfattet som produktet. En distribusjonsbedrift utfører ikke lenger bare en flytting av produktet fra et sted til et annet, men den utfører stadig flere tilleggsoppgaver som lagring, ferdig sammenstilling og kundetilpasning av produktet, pakking, utplassering hos kunde og etterfylling av driftsmateriell. Selv opplæring, feilretting og vedlikehold blir etter hvert utført av distribusjonsbedrifter som dermed i stor grad blir leverandørens direkte representant overfor kunden.
Det blir stadig flere sammenslåinger og allianser nasjonalt og internasjonalt innen de områder som omfattes av logistikk, med større og færre enheter i markedet både som leverandører, distributører og kunder. Dette skaper samtidig rom for små og fleksible nisjeoperatører som ved hjelp av kreativitet og innovasjon kan finne nye muligheter.
En ny trend er såkalt "grønn logistikk" - eller returlogistikk. Logistikk er ikke lenger bare vareflyt til forbruker, men også innsamling og retur av brukte varer samt gjenbruk eller resirkulering av disse.
Just-in-time
Den sterke fokusen på logistikk oppsto i Japan etter den annen verdenskrig som en nødvendighet i form av et produksjonssystem for Toyota. Det ble kalt Just-in-time (JIT) og ble utviklet for å få de små midlene japansk industri da rådde over til å rekke så langt som mulig. Japans mål var, som vi vet, å nå opp til den vestlige verdens industrielle nivå.
Japanerne slo først og fremst ned på sløsing i produksjon - og innførte en filosofi hvor det ble produsert bare det antall produkter som det var behov for, og bare når behovet var der. Sagt på en annen måte, det nye i JIT-filosofien var at produksjon ble utført som et resultat av et sug av etterspørsel i markedet, mens de vestlige industribedriftene produserte først og forsøkte deretter å få produktene sine solgt.
Praktisk arbeid
Dette satte store krav til rask og effektiv produksjon og distribusjon, for at det ikke skulle bli for lange leveringstider selv om det var minimalt med produkter på lager. JIT-filosofien i Japan bygget på praktisk arbeid og nøye oppfølging av produksjon og vareflyt i alle ledd. Men da andre land - spesielt amerikanerne - skulle lære seg filosofien måtte den analyseres og forstås også ut fra en akademisk synsvinkel.
Fundamentalt både i datidens JIT-filosofi og i dagens forståelse av logistikkens stadig økende betydning, ligger respekten for den menneskelige ressurs i bedriften. For å produsere "det rette antall produkter til rett tid" og sørge for rask og kostnadseffektiv flyt av varer og produkter helt fram til kunden, ligger behov for opplæring, ansvar og myndighet. Og med dagens muligheter for edb-støtte, åpner det seg stadig større muligheter.
Uansett navn og opprinnelse - sløsing er en uting i enhver sammenheng. Og i dagens konkurransesamfunn er sløsing en uting som ingen har råd til. Derfor er logistikk et stadig viktigere fag for dem som vil hevde seg i konkurransen.
