En oversikt i Næringsavisens papirutgave for juni viser at skipsflåten i fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark er over seks millioner tonn dødvekt. Halvparten er oljetankere. Det er en betydelig flåte som til fulle viser at skipsfarten er en stor, levedyktig og verdifull næring i vår region. For enkelte er det kanskje overraskende, etter alle de endringene som har funnet sted og den fokus det har vært på nedbygging av skipsfart og skipsindustri i regionen.
Skipsfart er fortsatt en stor, levedyktig og verdifull næring i vår region. Skipsfart er viktig også som motor for nye idéer og dristige investeringer. En grunnleggende internasjonal virksomhet som skipsfart vil naturlig hente impulser fra hele verden og ikke bare fra nærmiljøet. Det er nok å peke på alle de industrier - mange av dem store og velkjente i dag - som kan takke skipsfarten for sin sjanse i det internasjonale marked. I Torp-regionen finnes det en rekke eksempler på det, og flere ideer kan sikkert utvikles.
Undervurdert næring
Tross sin åpenbare tyngde, er skipsfartsvirksomhetens betydning i Torp-regionen i dag trolig betydelig undervurdert. Vestfold-byenes storhetstid som "Norges fremste shippingbyer" er ikke lenger like åpenbar, og næringen er ikke lenger viet den oppmerksomhet den fortjener.
I et område som i det store og hele er opptatt av mikroteknologi og E18, er det kanskje ikke så rart at de aller fleste forbigår i stillhet den betydelige kompetansen som sitter i regionen. Nå er det også slik at Norge egentlig aldri helt har forstått skipsfartens betydning for landets økonomi, bortsett fra at virksomheten bringer inn fremmed valuta.
Fremmed valuta
Evnen til å bringe inn fremmed valuta var lenge den eneste begrunnelsen politikerne hadde for å la norsk skipsfart få arbeide i fred. I de siste par tiår er dessverre skipsfart kommet atskillig lenger ned på den politiske prioriteringslisten. Og nordmenn flest har de senere år vært mer opptatt av personlighetene i skipsfart enn av selve næringen og det den bringer landet. Til det er å si at norsk skipsfart neppe ville hatt sin nåværende posisjon internasjonalt hvis den ikke hadde hatt sine fargerike personligheter.
Vi skal heller ikke glemme at Norge ikke nettopp har tilrettelagt forholdene spesielt for skipsfarten til tross for at landet fremdeles er en stor skipsfartsnasjon.
Forholdene må "ligge til rette"
Da administrerende direktør Herbjørn Hansson i Ugland Nordic Shipping ASA i Sandefjord nylig ble spurt om rederiet ville forbli i Norge sa han rett ut at virksomheten ville bli i Norge så lenge "forholdene ligger til rette for det". Skipsfart er internasjonal i sin karakter og må være det for å overleve. I praksis betyr dette at virksomheten til enhver tid må befinne seg der hvor det er riktigst å være. Dette skyldes operative hensyn, men også økonomiske og finansielle forhold.
Et land med høye skatter og avgifter og et tungrodd byråkrati burde være takknemlig for at en virksomhet som kunne flytte til utlandet i morgen likevel velger å bli i Norge.
Rederiforening
De ledende interesser innen skipsfart i regionen er medlemmer av Vestfold og Telemark Rederiforening der Hans Jørgen Firing i Iver Ships AS, Sandefjord, for tiden er formann. Denne foreningen fungerer som Vestfold og Telemark krets av Norges Rederiforbund.
Vestfold og Telemark Rederiforening fremstår med en relativt lav profil i regionen, men den er et meget viktig forum for medlemmene. Næringsavisen vil på et senere tidspunkt forsøke å belyse forskjellige forhold omkring skipsfartsnæringen i regionen, men i denne omgang har vi nøyet oss med å plassere det hele på kartet.
I denne forbindelse er det viktig å huske at skipsfarten i regionen er todelt:
På den ene side er de rederier som i det store og hele driver internasjonalt og sjelden eller aldri har skip i norsk havn, og på den annen side er de som direkte betjener regionen og er en del av dens eksport/importnettverk. Disse to kategorier må nødvendigvis fremtre som forskjellige. De skip som frekventerer havner i regionen, som f. eks. ferger og et par containerskip, er kjent av mange. De skip som trader internasjonalt er ukjente for de aller fleste.
Kjente skipsfartsnavn
Tonnasjeoversikten viser helt klart at det er kjente navn knyttet til skipsfart i regionen. Selskaper som Jahre Dahl Bergesen, Ugland Nordic Shipping, Color Line, Jahre-Wallem, Iver Ships, Hydroship og Borgestad har god klang internasjonalt og er alle meget aktive som redere, befraktere og kommersielle og tekniske operatører. Det er også verd å legge merke til at flåten er ung, med noen få unntak.
Hvis man ser litt på detaljene i flåteoversikten viser det seg at oljetankere dominerer med meget nær 3 millioner tonn dødvekt, fulgt av shuttletankere med en samlet tonnasje på 875.000 tdw. Disse siste er eiet og drevet utelukkende av Ugland Nordic Shipping som er en ledende operatør internasjonalt. Dernest følger kjemikalietankere med vel 590.000 tdw, alle hos Iver Ships bortsett fra ett skip hos Borgestad.
Containerskip er blitt en viktig sektor hos Jahre Dahl Bergesen på eiersiden så vel som management og innbefraktet tonnasje. Rederiet er etter hvert blitt Norges største operatør av slik tonnasje etter at Hyundai-skipene ble innlemmet i flåten tidligere i år. Iver Ships AS, som tidligere i år flyttet fra Larvik til Sandefjord, er en betydelig operatør internasjonalt og en befrakter av kjemikalie- og produkttankere. Selskapet er markedsleder i en rekke trader internasjonalt.
Alt dette har man så og si utenfor døren i denne regionen. Vel er det så at skipsfart ikke skaffer så mange arbeidsplasser i forhold til den kapitalen som kommitteres, men det gjør ikke denne virksomheten mindre viktig. Derfor håper vi at vi etter hvert skal kunne skape bedre forståelse for det skipsfarten står for i regionen og søke å følge den videre i tiden framover.
Oversikten i Næringsavisens papirutgave for juni 2000 viser at den samlede flåten i regionen er på over seks millioner tonn dødvekt. Det er betydelig og bør tillegges større vekt i fremtiden.
