- Vi må gå inn med ydmykhet og innse at vi har mye å lære av den kulturen vi møter. Spill for all del ikke verdensmester. Men samtidig må vi ha noe å tilføre, slik at det vi bringer med oss blir en berikelse, sa direktør Knut Øyvind Malmin på Vestfold Eksportklubbs februarmøte i Jotuns informasjonssenter. Han snakket om kulturkollisjoner ved industriell satsing i fremmede land, på bakgrunn av sine fem år som administrerende direktør for Jotuns fabrikk i Thailand.
Malmin, som nå er innkjøpsdirektør i Jotun, ble introdusert av Jotuns tidligere eksportsjef Torstein Bryn, som understreket det virkelig internasjonale preg over Jotuns virksomhet. Jotun har 35 virksomheter i fremmede land, sa Bryn, og han bemerket at det nå kanskje er flere muslimer enn kristne ansatt i Jotun til tross for at Jotun er norsk eiet med hovedkontor i Sandefjord.
Bryn sa også at Jotun i 1960-årene ikke hadde noe annet valg enn å søke samarbeid gjennom fusjon med de tre andre store malingfabrikkene i Norge, i stedet for at de fire skulle fortsette en konkurranse på liv og død dem imellom. Deretter måtte selskapet satse på en internasjonal virksomhet, fordi det norske markedet ble for lite. Det norske hjemmemarkedet er omtrent like stort som Hamburg, riktignok med noen av forstedene, sa Bryn.
Samarbeid med sjeiken
Jotuns internasjonale satsning har skjedd i samarbeid med lokale myndigheter og andre interessenter. Ett eksempel på framgangsmåte var i Dubai, hvor sjeiken hadde kapital og ønsket å videreutvikle landet sitt. Jotun hadde ekspertise men manglet kapital. Dermed stilte Jotun med ekspertise og sjeiken med kapital til å bygge en Jotun malingfabrikk i Dubai for å dekke det lokale markedet.
Til Thailand hadde Jotun eksportert noe maling i 1963 og 1964, før egen fabrikk ble bygget der i 1967. Målet var å produsere malingprodukter for det thailandske marked. Det har aldri vært meningen å produsere i Thailand for å fremskaffe billig maling for salg i vestlige land. Jotuns produksjon i utlandet har styrket Jotun også i Norge og de arbeidsplassene selskapet har her.
Et avansert samfunn
- Thailand er et tildels svært avansert samfunn, og det ville være helt feil av oss å gå inn med den holdningen at vi til enhver tid vet best. Naturligvis, store deler av landsbygda i Thailand ligger etter oss i teknologisk utvikling, men andre deler er kommet svært langt. Da Jotun etablerte seg i Bangkok i 1967 var det der åtte fjernsynskanaler som alle sendte i farger, mens vi hjemme i Norge fortsatt bare hadde en kanal som sendte i svart/hvitt, fortalte Malmin.
- Ikke tving fram en situasjon hvor noen taper ansikt. Det er aldri hyggelig for noen å bli stilt til veggs og tape i en forhandling, men i Østen er det kanskje viktigere enn andre steder at ingen sitter igjen og har tapt alt. Målet med forhandlinger må være å komme fram til løsninger hvor alle parter vinner noe.
- Kanskje det ligger noe i deres religion, sa Malmin, som mente at buddhismen er mer opptatt av kompromisser og balanse i sin lære, mens kristendommen mer forfekter absolutter.
Ta noen år i utlandet
Malmin mener at enhver som sikter mot å delta i toppledelsen i norsk næringsliv må være villig til å ta noen år i utlandet. Jotun har norske medarbeidere i flere enn 30 land og settere det som et krav at alle i konsernledelsen skal ha erfaring fra utlandet.
Et stadig tilbakevendende spørsmål når nordmenn arbeider under fjerne himmelstrøk, er spørsmål om gaver på grensen til bestikkelser. Mye som er vanlig i enkelte utland er forbudt i Norge. Eller foregår smøring likevel i det skjulte også her hjemme, uten at offentligheten får vite det? Hva gjør vi nordmenn når vi kommer til andre kulturer hvor «smøring» er en del av hverdagen, og hvor dette kanskje oppfattes som en del av lønna til lavere tjenestemenn? Skal nordmenn pukke på det som vi i vår moralske opphøyethet mener er rett i Norge og mene at det skal også være rett i det landet vi besøker?
Her har Malmin ikke noe råd å gi, men hans personlige erfaring er at vi også på den måten må akseptere det som er sedvane i andre kulturer. Det kan være at vi også må akseptere gaver innenfor rimelighetens grenser, for at ting skal bli gjort i et system hvor slike gaver er vanlig.
- Ikke misforstå, i enkelte land er korrupsjon et kjempeproblem, hvor store summer må betales under bordet for at noe i det hele tatt skal bli gjort. Det ønsker vi ikke å bidra til, sier Malmin, som vedgår at dette er et dilemma for mange nordmenn som arbeider i land med andre kulturer enn vår.
Positive og ydmyke
Malmins råd til dem som skal arbeide i utlandet er at de bør være positive, ydmyke, jobbe mye og verdsette ektefellen.
- Vis oppriktig glede overfor den nye kulturen og samværet med dine nye landsmenn. Vær innstilt på å smake mye uvant mat. Er du avhengig av brunost og kjøttkaker og mye ihjelkokte grønnsaker, kan du like gjerne bli hjemme.
Selv måtte Malmin raskt venne seg til å drikke whisky til hovedretten.
- Vis at du er klar over at de du skal jobbe sammen med har betydelig kunnskap og erfaring. Lær mest mulig, samtidig som du øser av din egen kunnskap. Dersom du skal få respekt må du gjøre deg fortjent til den, og det er ikke gjort over natten. Det er samtidig mange som følger med i det du som utlending gjør, og dine lokale medarbeidere er svært opptatt av hva du gjør også etter arbeidstid.
Ingen ni til fire jobb
- Det er ingen ni til fire jobb å arbeide for et norsk konsern i utlandet. Det meste vil ta lengere tid enn du er vant til. Regn med sene middager og representasjonsoppdrag flere ganger i uken. Og, sier Malmin, uten at den ene ektefellen tar seg mer av barn og hus enn den andre, vil det neppe være mulig å lykkes der ute.
Når en norsk næringslivsmedarbeider har hatt noen år i utlandet er hun eller han mer attraktiv i det norske jobbmarkedet. Utestasjoneringen har vist at din bedrift er villig til å satse på deg og stole på deg. Og den viser at du er trygg på deg selv og villig til å satse på noe nytt. Du har sannsynligvis opprettet et nytt nettverk av kontakter, du har fått tilført spesiell kompetanse og du har lært deg å forstå en eller flere andre kulturer, mener Knut Øyvind Malmin.