Næringsavisen

Av: Helge Grobæk, Maritimt Forum Sørøst

Nok en gang avgjøres viktige næringspolitiske spørsmål en sen nattetime, og i dette tilfelle som element i Regjeringens behov for intern stabilitet og ro. Forslag til omlegging av beskatningsregimet for rederivirksomhet i Norge ble lagt frem fredag 7. september. SV har etter hva vi har forstått trumfet gjennom et forslag med:

a) Innføring av en Europeisk tonnasjeskattemodell med skattefritak fra 1/1-2007, og

b) De skattekredittene som ligger i den eksisterende ordningen fra 1996, anslagsvis 21 mrd. kr, skal innbetales med 2/3-deler over 10-år, mens inntil 1/3-del kan avskrives mot miljøinvesteringer.

c) ”Første avdrag” på 1,4 mrd. er lagt inn i salderingen av budsjettet for 2008.

Flyttbar næring: Det er ikke skattelette til redere dette innlegget dreier seg om. Redere skal betale skatt på lik linje med alle andre skatteytere i Norge! Skipsfart- og rederivirksomhet beskattes svært lavt internasjonalt. Det er fordi produksjonsmidlene flyter på havet og utenfor landegrensene – sannsynligvis den lettest flyttbare næringen som finnes. Internasjonal skattekonkurranse vinnes ikke ved å melde seg ut av verden. Tvert imot, hvis Norge som skipsfartsnasjon svekkes, svekkes også vår innflytelse i internasjonale fora for å få etablert et felles internasjonalt beskatningsregime for skipsfarten. Norske myndigheter står derfor overfor valget om det anses viktig å ha rederivirksomhet her i landet eller ikke. Dagens regjering har sagt i sin regjeringserklæring at maritim sektor er et av fem næringspolitiske satsingsområder. Konsekvensen av det er at næringen må ha samme rammebetingelser som våre nærmeste konkurrenter og handelspartnere i EU.

Komplett kompetanse: Den maritime næringen er Norges nest største. Over 12.000 ansatte bidro i fjor med over 12 mrd. NOK i verdiskaping i Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Alle bør forstå at vi må skape før vi kan dele. Derfor er det også avgjørende for barnehageplasser og en god eldreomsorg at skipsfarten og den maritime næringen fortsatt kan bidra med verdier i Norge. Norge har i dag den mest komplette maritime kompetanseklyngen i verden. Den er bygget opp gjennom generasjoner. Rederiene er hjørnesteinsbedrifter i mange småkommuner langs kysten og er driveren i den maritime klyngen. Det er rederiene som tar risiko og investerer i skip, utstyr og tjenester ved norske verft og maritime leverandørbedrifter.

Alle ledd svekkes: Dersom de de som følge av regjeringens forslag til ny rederiskatteordning ikke lenger velger å være i Norge, men fortsetter å bygge opp nye strukturer i andre land, vil tilbøyeligheten til å bygge og bestille utstyr og tjenester i Norge bli mindre. Svekkes et ledd, svekkes på sikt alle. Det vil nødvendigvis ikke være merkbart fra dag en, men over år er det ingen tvil. Sakte men sikkert vil da maritim kompetanse og verdiskaping bygges ned i Norge og opp i de landene vi konkurrerer med; Danmark, Nederland, Tyskland, Kypros for å nevne noen.

Dårlig signal: At regjeringen går inn for en Europeisk modell for rederibeskatning er fornuftig og isolert sett svært positivt for det maritime fellesskapet i Norge. Maritimt Forum har argumentert for europeiske rammevilkår lenge. Det som er forunderlig, er at det er de rederiene som faktisk valgte å satse i Norge i 1996 som skal betale prisen for fortsatt å få lov å være her i fremover. For å fortsette driften fra Norge, tvinges de i realiteten til å redusere sin konkurransesituasjon enten gjennom å måtte svekke sin egen investeringskapasitet, dvs. færre nybygg eller i verste fall å måtte selge eksisterende skip og arbeidsplasser, for å betale inngangsbilletten. Det paradoksale er altså at de som ikke valgte Norge i 1996 nå fremstår som vinnerne. De kan kostnadsfritt gå inn i nytt norsk system dersom de måtte ønske det. De rederiene som derimot var lojale og våget å satse i Norge, er de som nå vil bli hardest straffet dersom forslaget, slik det foreligger, får tilslutning i Stortinget. I tillegg er det faktisk slik at de rederiene som har gjort mest på miljøområdet frem til nå, vil ha minst å avskrive i den nye modellen. De blir dobbelt straffet. Med dette sender myndighetene et fryktelig dårlig signal til det maritime fellesskapet i Norge.

Moralsk brudd: Pengene Regjeringen nå krever innbetalt står ikke som bankinnskudd i rederienes balanse. De er reinvestert i nye skip og arbeidsplasser. Store ordre er plassert hos norske verft – ordremassen er i dag på 125 skip til en verdi av over 50 mrd.NOK Kravet om innbetaling av skattekreditten – av noen politikere nå kalt skattegjeld – er ikke minst et moralsk avtalebrudd. Den ordningen som Stortinget vedtok i 1996 var en avtale – en samfunnskontrakt om at dersom rederiene ikke betalte utbyttet til sine aksjonærer, men investerete overskuddet i samme selskapet, skulle det ikke beskattes. De norske maritime leverandørbedriftene er tuftet på utvikling og utprøving av utstyr i nært samarbeid med norske rederier og operatører. Nettopp dette fortrinnet er mye av forklaringen på hvorfor Norge har oppnådd en så sterk internasjonal maritim posisjon som vi har i dag.

Norway Inc.: Utenlandske konkurrenter kaller oss av og til ”Norway Inc.”, nettopp p.g.a. den unike klyngevirkningen her i landet. At norske myndigheter nå tør ta sjansen på å forringe det som internasjonalt oppfattes å være Norges fremste styrke, er for oss uforståelig. Verden vil selvsagt gå videre med eller uten rederivirksomhet i Norge. Behovet for skip og skipsfartstjenester vil være like sterkt. Utfordringen for den norske maritime klyngen, derimot, er at dersom det er slik at kontrahering av skip i større og større grad skjer andre steder enn i Norge, så tvinges verfts- og utstyrindustrien, maritime tjenestetilbyder og andre til å følge etter. De må være der oppdragsgiveren er. Derfor betyr en nedgang i dette markedet hjemme, en utflytting også av annen maritim virksomhet.

Unikt verktøy: Forslaget til omlegging av rederibeskatningen med krav om innbetaling av 14 til 21 mrd. kroner av egenkapitalen (dvs. skip og arbeidsplasser) fjerner i realiteten det ankerfeste rederiene hadde til Norge, noe den eksisterende rederiskatteordningen gav. Maritimt Forum stiller spørsmål til klokskapen ved å gi fra seg et så unikt næringspolitisk verktøy til å holde verdens lettest flyttbare næring i landet. Hadde det ikke vært mer fornuftig å fortsatt stille krav om at så lenge rederiene forblir i landet og investerer overskuddet i norske skip og arbeidsplasser, så fryses regningen? Velger rederiene å ta ut overskuddet til noe annet, eller flytter fra Norge, ja da kommer regningen på bordet.